Det var en gang....

...et gult lite vidunder som sto på en alt for stor tv- benk. Vidunderet sto der i all sin prakt sammen med den gamle stolen. Men plutselig en dag bestemte sjefen at den gamle stolen måtte flyttes og to gode venner måtte skille lag.

Like etterpå flyttet denne røde krakken inn. Det gule vidunderet syntes det var litt stusselig men bestemte seg for å gjøre det beste ut av det og tok den røde krakken inn i varmen. Men på rekordtid bestemte sjefen at den nye vennen også måtte flyttes på og det gule vidunderet måtte atter en gang ta avskjed med en venn. Som om ikke det var nok ble det også bestemt fra høyeste hold at bestevennen, den store tv- benken, skulle forfremmes til tv- stuen oppe. Det gule vidunderet var knust og måtte med tungt hjerte ta nok en avskjed.

Det gule vidunderet ble raskt plassert oppå en ny, men mye mindre, tv- benk. Egentlig så det gule vidunderet at den nye vennen passet perfekt- og den nye tv- benken syntes det gule vidunderet var det tøffeste han hadde sett. I tillegg kom to nye venner til. En annen gammel stol og en liten kurv med blader. Det gule vidunderet likte sine nye venner og koste seg godt. Men akk, det varte ikke lenge før sjefen atter en gang begynte å flytte på ting. Den gamle stolen og kurven ble forflyttet og det gule vidunderet og den nye tv- benken håpet så inderlig på at ikke de også måtte skilles.

Så en dag dukket dette lille bordet opp som nærmeste nabo til det gule vidunderet og den nye tv- benken. Begge var litt skeptiske. Ikke bare var bordet høyere enn tv- benken men det lille bordet hadde med seg flere venner også. Men det løsnet seg da den gamle telefonen oppå det lille bordet sa "Hallo, hallo,  hvordan står det til?". Nå ble de en god gjeng med gode venner og de hadde det fint sammen en god stund. Men så dukket sjefen opp og det gule vidunderet ante ugler i mosen. Uten forvarsel ble det lille bordet forflyttet. Den eneste som fikk bli igjen var den gamle telefonen. Det var en trist avskjed. Det gule vidunderet, den nye tv- benken og telefonen fryktet for hva som nå ville dukke opp. Men så........

Plutselig dukket to gamle venner opp igjen! Den gamle stolen og den lille kurven med blader oppi hadde kommet hjem igjen. Det gule vidunderet og den nye tv- benken var overlykkelige og gjensynsgleden var stor. Men bortenfor den lille kurven kunne det gule vidunderet skimte en ny venn. En liten lysende venn. Det gule vidunderet kikket forsiktig bort på sjefen og kunne skimte av ansiktsuttrykket hennes at det muligens ville bli nye forandringer om en stund igjen... Men enn så lenge feiret gamle og nye venner sammen. Den lille lysende vennen ble tatt godt imot og skinte så godt den kunne.

Den lille lysende nye vennen vet at den går en usikker fremtid i møte. Den må belage seg på at den må på flyttefot snart. Men enn så lenge har den det helt strålende.