Deilig å slaraffe

Når sola skinner og sommeren er sånn som sommeren bør være da er det deilig å sette seg ned i hengekøyestolen. Sitte å gynge og bare ta det kuli.

Gult er kult II

Fortsettelse av "Gult er kult"- serien min. Det startet med mitt gule vidunder av en liten hybel- tv. Denne gang er det et second- hand funn av en gammel skoleveske fra 60- tallet. Gult er blitt en liten gjennomgangsfarge- plassert i små doser rundt om i heimen. Det er en såpass synlig farge at man ikke må overdrive - men jeg tror jeg har klart å finne balansegangen. I neste utgave av "Gult er kult" har jeg lekt meg med malerkost og stoff. Følg med!

Dagens husk:

Innesykling

For å få en skikkelig urban touch over interiøret så skulle jeg definitivt hatt en sykkel som var "tilfeldig" plassert i gangen eller stuen. Og hadde jeg bodd i New York så hadde sykkelen vært der på flekken. Men så var det hvilken sykkel da. Skal jeg ta mannens- som brukes til galskapssykling hver dag og er oversprutet av søle? Eller skal jeg ta min neonfiolette fra nitti- tallet? Det føles liksom ikke helt rett å stikke av med en av ungenes sykler heller... Kan jo ikke kjøpe en sykkel kun for det formålet heller- og med unger i hus så ville det jo vært en utrolig lite gjennomtenkt ide. Nei, det blir nok ingen sykkel inne hos oss- får nyte bilder som dette i stedet.

Handlepose på tysk

I en av butikkene, jeg tømte kontoen min i Berlin, fikk jeg innkjøpene mine i handleposer som dette. Laget av tyske aviser. Kjempestilig- så stilige at en av dem havnet på det gamle metallskapet. Nå har ikke jeg hatt en eneste tysktime i mitt liv så jeg kan ikke videreformidle nyhetene som prydet avisposene. Det var helt sikkert noe viktig- men sannsynligvis gammelt nytt.

Pippiidyll

Jeg er et bymenneske. Så er det avklart. Men jeg har ingenting imot litt landidyll innimellom. Som ifjor sommer da vi, sammen med noen venner, leide et småbruk dypt inni de svenske skogene. Det var en skatt av et Pippihus med flere uthus, langbord som kunne dekkes ute (hadde det bare vært fint vær...) store trær og masse boltreplass. Eneste skuffelsen var at den elgen jeg ventet skulle dukke opp utenfor vinduet aldri viste seg.

En padletur ble også, en fin opplevelse- med mat- og badepause på en liten holme.
Skulle forresten gjerne tatt med meg en av kakkelovnene som sto i huset...

Kosedyret

Møt familiens kjæledegge. Her på sin faste plass foran verandadøren. Ikke la deg lure av dådyrblikket. Han er en mestermanipulatør. Et kosedyr som for lengst har snurret meg rundt lillefingeren.

HJELP- skapene krymper!

Det er et mysterium- men klesskapene mine krymper! Jeg er oppriktig bekymret for hvordan dette skal ende. Og så krymper de i et kjempetempo også. Vel, her er det bare å redde det som reddes kan. Da er det greit med klesstativ. Og da slår det meg- hvorfor driver jeg å gjemmer klærne inn i trange klesskap? Klesstativ er jo så mye mer dekorativt. Da mangler jeg bare et walkin closet som jeg kan fylle med klesstativ og skohyller fra tak til gulv... Før det skjer får en liten brøkdel av klærne kose seg på dette klesstativet i nesten full offentlighet.

God ide

I dagens nettutgave av Dagbladet kom jeg over disse bildene. Ideen med å faktisk snu bøkene i bokhyllen er jo faktisk god. Men som det står under bildet- "Den lille Oslo-leiligheten er enhver bibliotekars mareritt." Likevel er ideen god. Og bakgrunnen for det er jo også logisk-  "Det mest crazy vi har gjort er nok å snu alle bøkene med ryggen inn mot veggen, sier Wilde.

Det er et underlig syn. Hva er egentlig vitsen?

- Bokryggene sloss med tapetet, forklarer Espen. Bøkene tapte."

Les mer her.

Wanted!

Sier ikke nei takk dersom noen skulle ønske å slenge disse etter meg:)
(Bokhylle og hengestol)

Kos i vinduskarmen

I vinduskarmen på kjøkkenet har jeg fått meg et lite huske-brett. Men kjenner jeg meg rett så kommer det til å bli fyllt med "løgne" kommentarer og utsagn istedenfor:) Ved siden av står to kosete salt og pepperbøsser. (Og ja, det er atter en gang den tyske hovedstad som har bidratt:)

Hele verden for mine føtter

Hver dag når jeg tusler ned trappen så ligger altså verden der foran meg. Vel å merke i form av denne veggdekoren. En ypperlig mulighet til å vedlikeholde min eminente geografiske sans.

Det var den sommeren da...

Venter på sommeren, jeg. Imens ser jeg ut på plantene mine som jeg ikke har vannet på lang tid fordi regnet tok jobben fra meg. Litt forblåste og vindskeive er de. Og hengekøya har jeg ikke fått innviet enda. Men jøss, nå tror jeg jammen meg sola gravde seg en liten sti ut av skyene. Løøøp!

Hjemmelaget

Ifjor sommer prøvde jeg meg på en collage av kontrastfulle bilder i både tema og farge. Disse limte jeg på en mdf-plate. Brukte lang tid på å bestemme hvordan bildene skulle ligge i forhold til hverandre. Før jeg tok et par lakkstrøk over "sølte" jeg litt med maling for å gi det et litt råere uttrykk.

Ny sofa

Da har vi solgt to stk. sofa og fått oss en ny. Det var herlig å få inn denne sofaen (fra Bolia) - nå venter vi bare på en stor puff i samme serie. Så er tv-stuen klar for at hele familien kan slenge seg ned sammen:)