Dette pianoet sto hjemme hos mine foreldre da jeg vokste opp- og jeg har tilbrakt mange øvingstimer ved det. I syv år gikk jeg på Klaverinstituttet hos en kjempeflink pianolærer. Jeg spilte stykker som gikk over 10 sider i noteboka- og selv om det ikke alltid var like gøy å øve så prøvde jeg så godt jeg kunne. Nå når jeg ser gjennom noteheftene jeg brukte så kan jeg ikke fatte at jeg klarte å spille disse stykkene! Det meste har dessverre gått i glemmeboka- og i bestefall klarer jeg å klunke meg gjennom noen gamle svisker:) |
7 kommentarer:
Jeg gikk også på piano. Nå er alt glemt. Tverrfløyte spilte jeg også, nå får jeg knapt lyd i den. Sånn kan det gå. Men som deg så håper jeg ungene får lyst til å spille et instrument når de blir større.
Hei, kunne ikke la vær å kommentere den nydelige speilrammen over pianoet. Skulle ønske jeg også kunne spille piano;-)
Klem Elin
Hei på deg:)
Takk for hyggelig kommentar inne hos meg. Så bra du oppdaget meg, for da oppdaget jo jeg deg:)
Kunne godt tenkt meg et ekte piano jeg og. Nå begynner jentene her i hus å bli litt flinke, så da hører jeg forskjell på klangen ja. Dine da? Står de i kø på Kulturskolen eller?
Hei hei,
Det var alltid min drøm som liten pike, å få lære å spille piano. Problemet var blot det at vi hadde ikke piano, og foreldrene mine hadde heller ikke råd på den tid til å kjøpe piano. Men drømmen ble oppfylt da jeg fyllte 35 år. Da kjøpte min mann et piano i bursdagsgave, og jeg meldte meg straks på Sagevik musikkskole og fikk meg et par års undervisning. Det har jeg glede av den dag i dag.
Klem Anne Karin
Heisann...
Så heldig du er som har et piano da...skulle gjerne hatt et selv...men,men...gitarer har vi flere av...så lydløst er det ikke i heimen her...
Om du sender din adr. på mail til meg - sender jeg deg en liten gave...(syhjornet@hotmail.com)
Ha en super dag og helg...
Liker bloggen din godt og håper ikke du har sluttet helt? Har en liten award til deg på bloggen min ;)
Kirsti
Legg inn en kommentar