 |
| Her kommer en liten bildeserie i svart/hvitt bare for å undrestreke hvor komplett kapitulasjonen min er. Hvorfor? Nib har i disse dager gående en utfordring som har med barnerom å gjøre. Jeg mister fullstendig pusten av å se alle de perfekt innredede barnerommene! Hos meg er det sånn at alle rom som begynner med sove- er fullstendig blottet for alt som har med kreativ innredning å gjøre. |
 |
| Her råder det kun kaos. Med tre seksåringer i hus- som ikke har arvet morens perfeksjonistiske gen- så er det umulig å få til de perfekte barnerom klare til å stå på trykk om det så skulle være i interiørblader eller på Nibs utfordring. |
 |
| Er jeg misunnelig på alle som klarer å gjennomføre dette? Ja, selvfølgelig! Drømmen er jo å vandre fra det ene dekorative rommet til det andre. Men når sengene er fulle av bamser, bamseklær og bamseytstyr som ikke får lov til å flyttes av voksne hender for "da ødelegger du alt!!!"- så er det en lost case. |
 |
| Elefanten skal for eksempel ligge akkurat sånn fordi den sover- og trenger derfor halve sengen fordi den er så stor. |
 |
| Pulten må på død og liv være fullt opp av biler, tegnesaker, gammel julepynt fra mormor og morfar og ikke minst doruller(!)- det er jo ingen grenser for hvor mange "flotte" byggverk som kan lages av doruller... |
 |
| Og legokassene skal jo brukes igjen om fem minutt så "hvorfor skal jeg rydde dem vekk???" Og Lille Trille "bor faktisk på golvet fordi han er uvenner med (de 95) andre bamsene i sengen!" |
 |
| Og det skal jo selvsagt skiftes klær minst tre ganger til dagen- og da blir det jo jysla travelt dersom man må rydde de brukte klærne vekk hver gang. Det er jo så enkelt å bare slenge dem på gulvet (- mor klarer jo uansett ikke å se på det i lengden og plukker dem opp selv etterhvert....) |
 | |
| Og som om det ikke er nok at soverommet ser ut som et bombenedslag så råder det komplette kaos også inne i dukkehuset. |
8 kommentarer:
Vet du hva...Legg dette innlegget på NIB utfordringen, det er det som er normalen... og ikke det perfekte. Kjør på, syns innlegget ditt var helt topp!!!!
Godklem fra meg
Desidert det beste barneromsinnlegget. Og jeg kjenner akkurat på de samme tankene som du har, og har derfor droppet ut av utfordringen. Med to feberhete unger hjemme (som får viljen sin siden de sutrer for det minste skjeve ord når de er slappe og syke), ja det er ikke dette hjemmet mitt særlgi bloggeverdig for tiden.
Fantastisk bra innlegg, M!
Fortsatt riktig god helg!
Deilig med uperfekte og normale hjem!Jeg har ihvertfall ikke tellekanter, hjemmelagde knagger, sort hvitt bilder i perfekt symfoni , noe i det hele tatt selv sydd og hjemmesnekret, men et trygt og koselig rom til lillemann!Han er ikke spesielt opptatt av design..Hi,hi, deilig å se flere som har et normalt familiehjem!men, er jo imponert osgå av de kreative damene bak det kule barnerommene:)utrolig hva de får tid til!
Så kjekt å høre at jeg ikke er alene om "normalen":)
Og til syvende og sist er vel det viktigste at ungene selv trives i sitt eget lille rede- om det så er "perfekt" eller "normalt":)
Ha en strålende helg alle sammen!
Klem
He he synd du ikke la det med i utfordringen likevel. Synes dette var et bra innlegg jeg. Jeg er med i utfordringen for jeg harr nettopp pusset opp rpmmet til vesla. Har fått flyttet hobbyrommet ned i kjelleren og da kunne hun få eget rom. Siden hun bare er 1 år, er det begrenset hvor mye hun leker eller roter på rommet sitt ;) Har derimot ikke deltatt med storebror på 4 år sitt rom. ;)
Beste inlegg jeg har sett her i bloggeverden-på lenge!Her er det også overfylte pulter og klær på gulvene. Tipper det er noen Nib deltagerne som har rydda i noen dager før de sendte inn bilder;))
Hærlig!!! I den forstand at jeg absolutt ser hvorfor du kapitulerer!! Hi hi hi :) Men ikke 'herlig' fordi det er rotete altså...fnis :) Det er så godt å se at ikke alle har et perfekt hus, uten fnugg av rot!!! Jeg er nemlig en av dem, og det er godt å vite at jeg ikke er alene :) hi hi.. Selv om jeg ikke har noen god grunn da... siden jeg ikke har barn enda :)
Ha en deilig helg!
Legg inn en kommentar